PROSUMENT
Er bloggen i utgangspunktet et eksemplarisk medium for prosumenter?
Det er over tyve år siden begrepet PROSUMENT ble tatt i bruk, og circa et døgn siden det kom inn i mitt vokabular. Dette hybride begrepet som opprinnelig var en sammenstilling av "produsent" og "konsument", indikerte hvordan de to rollene ble blandet sammen i det teknologiske samfunnet vi lever i. Selvsagt gikk det ikke lang tid før noen marketing-folk også synes dette var et catchy begrep, og tok det i bruk som en sammenstilling av "professionell" og "konsument", med andre ord: en profesjonell shopper. Men det er en annen historie.
Selve tanken om prosumenten kan vel sies å ha røtter tilbake til det Walter Benjamin omtalte som "den voldsomme omsmeltningsprosess ... mellom forfatter og dikter, mellom forsker og popularisator ...og mellom forfatter og leser". Spesielt var det avisen han fokuserte på: leserinnlegg gjore at hvilken som helst leser kunne bli forfatter. Her kunne en konsument av tekst på kort tid bli til en produsent av tekst. Men Benjamins (beskjedne) optimisme i "Forfatteren som produsent" (1934) for hvordan avisen kunne være et slikt rom for meningsutveksling er for lengst vist seg å være en fin utopisk tanke. Det er ingen nyhet at avisredaksjoner sensurerer leserinnlegg og dermed styrer hvilke meningsutvekslinger som skal få mulighet til å ble lest i avisene. Det er dessverre heller ingen nyhet at avisredaksjoner går inn og redigerer i artikler før de trykkes, sist sett i dagens utgave av Weekendavisen.
Det ville derfor være en fristende tanke å si at nettopp bloggen er et av de få stedene der en Benjaminsk prosument-virksomhet kan utfolde seg. Her kan produksjon av meninger og ytringer følge direkte etter konsumpsjonen av for eksempel avisartikler. Men som den originale utgaven av CYF's klumme i Weekendavisen kom med ulike eksempler på, er bloggpolitiet på vei. Blogger sensureres og lukkes.
Det var på åpningen av Made in Video – International Festival of Experimental Video jeg (sikkert noe sent) ble presentert for begrepet prosument. I foredraget "Video surveillance and voyerism in a sosio-political climate" kom den nederlandske kurator og kunstkritikeren Nathalie Muller inn på hvordan prosumers er blitt et "buzzword", også i videokunstkretser. Festivalen i seg selv har allerede fremmet min prosument-rolle, og da ikke i betydningen ekstrem-shopper, men snarere som en skriver av denne teksten her.
Det er over tyve år siden begrepet PROSUMENT ble tatt i bruk, og circa et døgn siden det kom inn i mitt vokabular. Dette hybride begrepet som opprinnelig var en sammenstilling av "produsent" og "konsument", indikerte hvordan de to rollene ble blandet sammen i det teknologiske samfunnet vi lever i. Selvsagt gikk det ikke lang tid før noen marketing-folk også synes dette var et catchy begrep, og tok det i bruk som en sammenstilling av "professionell" og "konsument", med andre ord: en profesjonell shopper. Men det er en annen historie.
Selve tanken om prosumenten kan vel sies å ha røtter tilbake til det Walter Benjamin omtalte som "den voldsomme omsmeltningsprosess ... mellom forfatter og dikter, mellom forsker og popularisator ...og mellom forfatter og leser". Spesielt var det avisen han fokuserte på: leserinnlegg gjore at hvilken som helst leser kunne bli forfatter. Her kunne en konsument av tekst på kort tid bli til en produsent av tekst. Men Benjamins (beskjedne) optimisme i "Forfatteren som produsent" (1934) for hvordan avisen kunne være et slikt rom for meningsutveksling er for lengst vist seg å være en fin utopisk tanke. Det er ingen nyhet at avisredaksjoner sensurerer leserinnlegg og dermed styrer hvilke meningsutvekslinger som skal få mulighet til å ble lest i avisene. Det er dessverre heller ingen nyhet at avisredaksjoner går inn og redigerer i artikler før de trykkes, sist sett i dagens utgave av Weekendavisen.
Det ville derfor være en fristende tanke å si at nettopp bloggen er et av de få stedene der en Benjaminsk prosument-virksomhet kan utfolde seg. Her kan produksjon av meninger og ytringer følge direkte etter konsumpsjonen av for eksempel avisartikler. Men som den originale utgaven av CYF's klumme i Weekendavisen kom med ulike eksempler på, er bloggpolitiet på vei. Blogger sensureres og lukkes.
Det var på åpningen av Made in Video – International Festival of Experimental Video jeg (sikkert noe sent) ble presentert for begrepet prosument. I foredraget "Video surveillance and voyerism in a sosio-political climate" kom den nederlandske kurator og kunstkritikeren Nathalie Muller inn på hvordan prosumers er blitt et "buzzword", også i videokunstkretser. Festivalen i seg selv har allerede fremmet min prosument-rolle, og da ikke i betydningen ekstrem-shopper, men snarere som en skriver av denne teksten her.
posted by mathias danbolt at 10:19
3 Comments:
Hei Mathias!
Snedig nettside, det må seiast! Sjølv har eg ikkje skaffa meg ein eigen stad på den verdsvide veven enno, men kanskje eg gjer eit framstøt i den retning dersom alle potetane er like store ein dag. Fint at du slår eit slag for nye ord og uttrykk, slik at me gamle grinebitarar kan læra noko nytt.
Helsing frå Even, Jærens Überprosument
takk takk ûberprosument!
jeg kan nok ikke love at fokuset på min blogg utelukkende vil være om Jæren, men vi får se hvordan det utvikler seg..
Tak for de ord, og dét.
Legg inn en kommentar
<< Home