fredag, september 01, 2006

WILL YOU READ SOMETHING OF A HOMOSEXUAL?

Sett at du nettopp har begynt på et nytt fag på universitetet: Kunsthistorie. Det skal handle om samtidskunst (disse uforståelige kunstverkene som ligner mest på søppel, vet du) og boken som dine lærere mener du skal lese for å forstå denne "kunsten" heter "Art in the Edge and Over – Searching for Art's Meaning in Contemporary Society 1970s-1990s" skrevet av Linda Weintraub, og med et forord av Arthur Danto (der Hegel nevnes minst førti ganger).

Du sitter og leser, og vet at nesten alle andre studenter i USA som tar kunsthistorie på universitetet leser det samme som deg. For, som Danto skriver i forordet, "there is no book like the present book. I am beyond measure greatful that Weintraub has undertaken the immense labor that making this art avaliable must have required. All of us who care about art ... are in her debt." Du er dermed dypt takknemlig. Boken skal åpne opp noen nye horisonter for deg. Uten denne ville du ikke forstått noenting. Du leser videre. Innholdfortegnelsen forteller at det er 35 essays her, en for hver kunstner Weintraub mener er viktig. Du kikker nedover siden, og leser tittelen på kapittel 13: "A HISPANIC HOMOSEXUAL MAN: Felix Gonzalez-Torres".
Du kikker deg om skulderen i frykt for at dine medstudenter ser at du blar direkte opp på et kapittel om en HOMOSEKSUELL kunstner. Essayet går over åtte sider. På første side står det i en stor sort rute med store hvite bokstaver: A HISPANIC HOMOSEXUAL MAN". Ok, det har med HOMOSEKSUALITET å gjøre, det har du på en måte allerede forstått.

Essayet begynner: "As a hispanic and a homosexual man, Felix Gonzalez-Torres was a member of two minorities ... this essay will explore (these) two components of his identity. Gonzalez-Torres was a refugee from Cuba who emigrated to the United States in 1968 at the age of eleven. And he was a homosexual who lived precariously on the fault line of the AIDS epidemic."
Det første verket som behandles er "Untitled" (Perfect Lovers), bestående av to klokker som henger ved siden av hverandre. Weintraub åpner verket opp for oss: "Their identical forms indicate alike lovers; they are homosexuals". Ok, tenker du. Klokker er altså homoseksuelle.



Du leser videre. Det handler om Gonzalez-Torres "candy spills"– verk bestående av dropshauger som betrakteren kan forsyne seg av. Weintraub forklarer villig videre om hva verkene egentlig betyr:
" "Untitled" (USA Today)" is a spill of red,- silver-,and blue-wrapped Fruits & Berries candies, whose name recalls slang terms for homosexuals ... The subtitle amplifies the irony. Will you recieve a sweet from a homosexual? "Untitled" (A Corner of Baci), also 1990, is a spill of Italian chocolates. Baci refers to "kiss" in italian ... Will you accept a kiss from a gay man? "Untitled" (Welcome back Heroes) of 1991 is a 400-pound pile of pieces of Bazooka gum "memorilizing" the Gulf War that occured that year...These patriotic images, however, are proffered by a homosexual who may have other motives in celebrating the return of the soldiers. Will you join him in welcoming the boys home?"

Du har lest essayet ferdig. Du har forstått kunsten til Felix Gonzalez-Torres. Det handler om følgende hvis vi summerer Weintraub:
1. homoseksualitet
2. Når en homoseksuell tematiserer kjærlighet, mener han egentlig sex
3. Når en homoseksuell tematiserer død, mener han egentlig at han har hatt sex og derfor fått AIDS.
4. Når en homoseksuell tematiserer krig, mener han egentlig at menn i (krigs)uniform er sexy, og det triste med at mennene er ute i krig er at de ikke er tilgjengelig for sex.

Det er da du begynner å forstå hvorfor en debatt om pensumlister på universitetene ikke er fåfengt, men nødvendig.

4 Comments:

Blogger MGL said...

Nettopp! Minoritetsskrivere skriver alltid minoritetslitteratur når majoriteten er leseren.

En annen ting er at Untitled (Perfect Lovers) nesten helt sikkert er en referanse til "Two Clocks"-modellen som er en filosofisk kausalitetsmodell som er innebærer et verdensbilde uten fri vilje. To klokker står i samme rom, de slår timen nøyaktig samtidig, men de to klokkeslagene har ingenting med hverandre å gjøre, de er bare innstilt slik av en Høyere Makt at de hender samtidig. Universet er et urverk fra start til slutt, ingenting har kausalsammenheng og fri vilje er bare illusjonen av fri vilje.

Two clocks er vel også hos Torres et bilde på den postmoderne tilstanden. Ingenting referer til noe som helst, derfor er vi alene. Tikker av sted uten å referere til hverandre, uten noen egentlig kontakt. Åh, tomheten! Ensomheten!

Kan man spre ryktet om denne bloggen, f.eks. på ens egen blogg?

17:21  
Blogger mathias danbolt said...

Du må gjerne spre ryktet om bloggen videre ja, og takk for tips om Leibniz' bilde av "Two clocks"! Jeg tror også man kan se "Untitled" (Perfect Lovers) i forhold til Catherine Belsey i "Desire – Love Stories in Western Culture" kaller "postmodern love": der kjærligheten har fått en paradoksal verdi som noe som er "endlessly pursued and ceaselessly suspected"...

17:10  
Anonymous Lene said...

Tak for de ord om en tekst helt skævt besat af homoseksualiteten.

22:39  
Anonymous Lene said...

PS: Fin feature, at din blogs ur går skævt, så bloguret nu er 01.40 og mit ur er 22.40. På en måde er vi i sync.

22:41  

Legg inn en kommentar

<< Home